FORBRUKERMAKT
Når du kjøper et møbel, bestemmer du selv om du vil avlegge en stemme på miljøet.
Interiørtrendene har for lengst fulgt i fotsporene til motebransjen og presenterer nye stilbilder hver sesong. Som forbruker fristes man ustanselig til å gjøre om, kaste ut det som er gått ut på dato, og kjøpe inn nytt. I følge Norsk Industri ble det produsert og importert møbler for 35 milliarder kroner i Norge i 2017.
Modernismen ble fundamentert på noe veldig konkret. Det dreide seg om å lage vakre, masseproduserte produkter til vanlige folk, sier Nikolai Aurebekk Handeland, som driver det norske produksjonshuset Elementa.
Tidsepoken han henviser til, er fra 1950-tallet, da landet måtte bygges opp igjen etter andre verdenskrig. Drøssevis av nye hjem måtte etableres, og behovet for praktiske og solide møbler, var prekært. Med masseproduksjon kunne plutselig designere, som Arne Jacobsen, Ray og Charles Eames og Verner Panton, bruke sine ferdigheter til å lage designløsninger som kunne produseres rimelig.
Modernistene løste behovet veldig godt den gangen. Det er ikke et problem lenger. Vi har altfor mange ting, proklamerer Aurebekk Handeland.
Han synes det virker som om bransjen fortsatt tror de har et behov de må imøtekomme, og derfor fortsetter med å spy ut nylanseringer i et forrykende tempo.
Man har oppnådd det man prøvde å få til, men det er som om man fortsetter å prøve å gjøre det samme, selv om målet er nådd. Modernismen henger igjen som et absurd ekko, sier Aurebekk Handeland.
Det er med andre ord på tide å tenke nytt. Aurebekk Handeland legger til at man faktisk kan finne kimen til bærekraft i modernismen.
Det handlet allerede da om å skape varige produkter av ordentlige materialer, aspekter som vi kan si henger sammen med idealet til Skandinavisk design i dag, sier Aurebekk Handeland.
Egil Sundet er bransjesjef for Designindustriens bransjeforening, hos Norsk Industri. Han forteller at de har gjennomført en omdømmeundersøkelse sammen med Innovasjon Norge.
Undersøkelsen var ikke kvantitativ, den var mer semi-kvalitativ. Men da vi spurte en del aktører i bransjen, om hva de syntes om norsk møbelproduksjon, så var svaret at den er spennende, innovativ og bærekraftig, sier Egil Sundet.
For min del, kjenner jeg norsk møbelproduksjon, som fokusert på miljø og det å skape bærekraftige møbler, sier designer Jonas Stokke.
Han har i en årrekke designet møbler for en rekke av de store norske møbelprodusentene som Flokk og Tonning & Stryn.
Det er vanskelig å si hva som er hovedvarighet. Du kan se på energi, eller du kan se på materialer. Er materialene hentet ut fra naturen, kan de gjenbrukes? Eller du kan se på arbeidsforhold ved for eksempel kromgruver i India.
Han fremhever at Flokk er en produsent som ser på alle disse forholdene, fra utvinning av produkter, til transport, forbruk og postproduksjon.
De bruker for eksempel ikke lim, når de skal feste tekstil og skum sammen, for at de skal kunne ta det fra hverandre ved resirkulering, forklarer Stokke, og legger til at det å gå i detalj, på den måten en produsent som Flokk gjør, krever et abnormt apparat.
Det er både komplisert og tidkrevende. Den nye kontorstolen RH New Logic, som Stokke designet sammen med sin tidligere kollega Øystein Austad og Flokks utviklingsteam, tok 18000 arbeidstimer.
En produsent som Tonning gjør ikke det. Men de bruker ordentlige materialer i alle sine produkter, forklarer Stokke.
Møbeldesigner Runa Klock tok en master i bærekraft, da hun studerte design ved Kunsthøgskolen i Oslo, for ti år siden. Hun har siden vært en forkjemper for bærekraft i møbelproduksjon. Hun mener det er flere måter å se denne utfordringen på.
Bærekraft handler om så mye. Det kan være materialvalg, transporthensyn eller etikk, men også det å skape tilknytning til objektet hos forbrukerne, som gir en form for varighet. Man kan også kjøpe brukt og restaurere, eller som produsent kan man tilby tjenester, så et produkt kan repareres og leve lenger.
Hun understreker at et objekt som er skikkelig laget, likevel må tåle øyets slitasje. Det er ikke alt man ønsker å omgi seg med hele livet.
Det vil alltid være behov for å lage nye ting. Jeg mener spørsmålet handler om hvordan man kan lage bedre produkter. Et produkts miljøavtrykk bestemmes i stor grad allerede i designfasen. Her er det stor mulighet for påvirkning. Transparens er veldig viktig, sier Klock.
DOKUMENTASJON
Sundet forteller at det faktisk er mulig å dokumentere klima og miljøavtrykket til et møbel, hvis man vil.
Vi har jobbet med NTNU og Østlandsforskningen, om utviklingen av en helt ny EPD kalkulator. EPD står for Environmental Product Declaration, og er knyttet til ISO-standarden, som ser på hele livsløpet til et produkt, forklarer Sundet.
Her vurderes hver eneste komponent, fra hvilke materialer som er brukt, til hvor og hvordan hver eneste lille tråd er produsert. Alle disse elementene gir en poengsum til slutt.
Her vil for eksempel et produkt som er lokalt produsert, vinne mange poeng, i forhold til et som produseres i en annen del av verden.
Han forteller at per i dag har rundt ti norske bedrifter et EPD sertifikat, som gjør at de kan dokumentere miljø- og klimafotavtrykket til alle sine produkter.
Dette er ikke hemmelige tall, alt ligger ute på Norges offisielle EPD-register, forklarer Sundet.
Han trekker frem at konsumentmarkedet imidlertid ikke stiller noen spesielle strenge krav til dokumentasjon. Det får ham til å lure på om forbrukerne egentlig er genuint interessert i miljø.
Hadde det vært sterk interesse fra kunden, hadde det vært flere bedrifter som stilte med klimadokumentasjon i dag, sier Sundet.
FORBRUKERMAKT
Klock har troen på forbrukerne, og mener det er en stor endring på gang. Hun merker seg at de unge ønsker å gjøre en forskjell, og de bryr seg mer og mer.
Det starter med forbrukerne. Hver gang man kjøper noe, putter man pengene på noe bærekraftig, eller det motsatte. Da gir du en stemme på den utviklingen du ønsker.
Hun fremhever at man kan vente på at det offentlige skal innføre lover og reguleringer, for det er ikke tvil om at det offentlige har stor makt.
– Men den samme makten har forbrukerne. Hvis man er bevisst på det, kan det gå fort. Hvis det er det miljøvennlige produktet som blir kjøpt, er det det produktet produsentene kommer til å lage. Pengene styrer, avslutter hun.
Tekst: Marianne Lie Berg
Styling: Silje Aune Eriksen
Publisert i Obos-bladet