Reportasje for Aftenposten Bolig

Tekst: Rakel Berntzen

Arkitekter: Stiv Kuling

På lag med arkitekturen

Boligmangel fikk arkitekt Eyvind Øgar til å gjøre barndomshjemmet fra sekstitallet om til generasjonsbolig. Her har han lyttet like mye til husets historie som til familien.

I et tradisjonelt byggefelt i Sogndal ligger den nyrenoverte generasjonsboligen som arkitekt Eyvind Øgar (42) har tegnet for storfamilien. Fjellene og fjorden lokket ham, samboeren og barna tilbake til hjemtraktene etter flere år i Trondheim og Oslo.

I Sogndal var alt som før. Nesten. Naturen og noen av de gamle vennskapene var akkurat slik de forlot dem, men boligprisene, de hadde skutt i været.

– Etter ni leieforhold på to år spurte jeg moren min pent om å få kjøpe halve huset hennes for å gjøre det om til generasjonsbolig, forklarer Øgar.

Voksesmerter

Slik ble det. Boligen fra 1964 var et helt ordinært, rektangulært hus med stue og kjøkken oppe og soveromsfunksjoner nede. Nå trengte de alle funksjoner i hver etasje. Første prosjekt var å bygge morens leilighet i sokkelen, så stod familiens enhet for tur.

– Vi bodde en stund med tre barn på to knøttsmå soverom med altfor lite kjøkken. Vi trengte mer plass og landet på å frigjøre det gamle kjøkkenet til soverom og bygge et nytt romslig kjøkken som tilbygg bak huset, forklarer Øgar.

Når tiden står stille

Ved første øyekast kan det virke som at tiden har stått stille i byggefeltet i Sogndal, der husbankarkitekturen fra sekstitallet stort sett har fått stå i fred flere steder. Denne generasjonsboligen er intet unntak.

– Det har vært veldig viktig for meg å spille på lag med den opprinnelige arkitekturen. Eksteriørmessig mener jeg dette er et ansvar alle huseiere har. Selv etter store endringer bør et hus forbli gjenkjennelig og kunne plasseres i den tiden det ble bygget, sier Øgar.

Tanken var derfor aldri å totalforvandle boligen, men heller foredle karakteren som allerede fantes der. Derfor er alle hjørnene intakt, takflaten ubrutt og og nye vinduer basert på opprinnelig vindusinnsetting, med enkelte moderniseringer.

– Vi har kun supplert med tilbygg bak huset og en badstue på tunet. Selv om disse har en annen karakter, underordner de seg likevel husets arkitektur, sier han.

Kjepphest

Selv om huset har benstrukturen til en sekstiåring, har det unektelig gjennomført et ansiktsløft. Etter at isolasjon, vinduer og kledning er skiftet ut, fremstår det nå som mer moderne og energieffektivt.

I et miljøperspektiv har Eyvind Øgar sans for å bruke det samme huset to ganger. Foruten de åpenbare fordelene ved å bo i generasjonsbolig, som å dele på arbeidsoppgaver og kostnader, er ordningen også miljøvennlig.

– Jeg ønsker å leve etter min filosofi som arkitekt. Da må vi være nøkterne på arealbruk. Med fem barn og tre soverom, kan vi ikke eie mer enn vi må, forklarer han.

Japanske te-hus

Tunet bak huset ble akkurat slik Øgar så for seg. Her har arkitekten latt seg inspirere av gamle, norske tun og japanske te-hus.

– Jeg er veldig glad i gamle tunstrukturer, der hvert bygg spiller sin rolle og mellomrommene er minst like viktige som byggene i seg selv, sier Øgar.

Det at badstuen har fått sitt eget bygg, synes han gjør den til noe opphøyd.

– For meg er det sånn at vandringen dit – med et håndkle rundt livet i alt slags vær – tilfører aktiviteten noe i seg selv, sier han.

Sauna og flora

I samtlige av husene i det bratte byggefeltet er det den langstrakte Sogndalsfjorden som speiler seg i vindusflatene. Men ikke på dette kjøkkenet. Fra oppvaskbenken har familien orkesterplass til hagevekster og upolert berg.

– Nærutsikten tilfører huset en rikere og mer aktiv situasjon. Om sommeren går vi barføtt ut og plukker urter som vi kaster rett i gryta, og rett som det er ser vi pinnsvin løpe forbi her, forklarer Øgar.

Arkitektoniske muligheter

– Her er det tatt meget vellykkede arkitektoniske grep, sier Jan Aase, etter å ha studert bildene av Øgars bolig. Som rektor ved arkitektutdanningen Fiuni i Stavanger, er han enig i at renovering bør skje i tråd med husets historie.

– Boligen skal absolutt kunne gjenkjennes i revidert versjon. Da er det viktig å ikke å ødelegge eller kamuflere opprinnelige hovedgrep.

Han forteller videre hvordan boliger bygd på sekstitallet ofte var såkalte ferdighus og bare unntaksvis tegnet av arkitekter.

– De beste eksemplarene var gjerne enkle, funksjonsdyktige og upretensiøse og inviterer derfor til senere bearbeidelse, forklarer Aase.

Arkitektens tips

En som har mye erfaring med renovering av eldre boliger, er arkitekt Einar Wahlstrøm. Hans inntrykk er at noen bygg fra sekstitallet kan nyte godt av en mer usentimental tilnærming.

– Boliger kan være av svært ulik arkitektonisk kvalitet. Hvis du ønsker et godt hus å bo i, som utnytter tomtens kvaliteter og har en planløsning som fungerer for en moderne familie, er det ofte nødvendig å ta tak i byggets struktur og riste det løs i «ryggmargen».

Dette er grep han mener gir et godt resultat:

– Ikke vær redd for å sette ditt personlige preg på stedet, men ha i bakhodet at du er en midlertidig forvalter.

– Du bør som et minimum etterisolere, skifte vindu og bytte ut både gamle rør og det elektriske anlegget. Men en teknisk oppgradering av huset er ofte ikke tilstrekkelig, fortsetter han.

Fallgruver

Ukentlig får Wahlstrøm telefoner fra huseiere som, etter å ha bodd i huset noen år, er misfornøyd med valgene de tok.

– En feil mange gjør når de flytter inn i et gammelt hus, er å starte med å renovere kjøkken og bad. For mange er det en stor skuffelse når de forstår at det nyoppussede badet er til hinder for planløsningen de ønsker seg.

Han anbefaler derfor å gjøre som Eyvind Øgar gjorde:

– Ha en tydelig plan, helst ta kontakt med en arkitekt. Under en tidlig befaring kartlegger dere bygget og avklarer behov. Sannsynligvis finner du en teglsteinspipe. Den kan restaureres og være et historisk element i huset, sier Wahlstrøm.

Gamle hus har også gamle hager. Wahlstrøm mener det er viktig å ha en plan klar for uteområdet:

– Det tar minutter å felle et tre, men flere tiår for å vokse opp. Ta vare på de trærne som tilfører stedet kvalitet. Står de utsatt til, er det nødvendig å beskytte både stamme og røtter før renoveringsarbeidene begynner, sier han.